Om å reise

Nå har jeg endelig ferie! Det er så deilig. Men i studenttilværelsen er ferie dessverre ensbetydende med jobbing, da politikerne ikke klarer å stable på beina et akseptabelt studielån…

Åh, jeg savner det og reise noe voldsomt for tiden. Jeg savner forberedelsene, ventingen på flyplasser, opplevelsen av andre kulturer og mennesker, og savnet av reisefoten i ukene etter. Faktisk savner jeg alt det ved å reise, selv det å vente på flyplassene. Jeg elsker egentlig å fly, og jeg har vært nesten like mange steder som bagasjen min. Egentlig ble jeg født inn i en globetrottende familie, noe jeg er uendelig takknemmelig for forresten, og har på en måte et “behov” for å oppleve andre kulturer, levesett og mennesker.

Men hva er å reise? Og å oppleve? For noen betyr det to uker på stranda på Grand Canaria, for andre vandring i den norske fjellheimen. For meg betyr det på en måte å reise mot noe ukjent, og samtidig reise innover i seg selv. Det at man utvikler seg selv og synet på verden omkring en ved å oppleve andre sider av verdenssamfunnet enn den norske. En litt filosofisk måte å se det  på egentlig. Men! Det er akkurat den følelsen jeg skulle ønske jeg satt med akkurat nå på en gaterestaurant i Ho Chi Minh, i en solgul Ford Mustang på Route 66, på et tog i India, eller på et brorekkverk i hutongene i Beijing.

Å reise er og leve. Jeg vil reise igjen for å leve. Nå.

~ av thomas den 17.06.09.